Sparebanken Vest for alltid

63-åringen var bare skolegutt da han debuterte som bankfunksjonær. Da han nylig gikk av med pensjon, hadde han kun hatt én arbeidsgiver gjennom en lang yrkeskarriere.

Spennende arbeidsuke

Det hele begynte i 1974. Kurt bodde på Askøy og gikk på Kleppestø ungdomsskole da det var tid for arbeidsuken der elevene ble utplassert i ulike bedrifter. Han var heldig og havnet i Bergens Sparebank, nærmere bestemt hovedkontoret som den gang lå på Nedre Korskirkeallmenning.

– Det ble en spennende og inspirerende uke. Jeg husker at jeg for første gang fikk benytte en skrivemaskin og fylte ut alle slags skjemaer. Jeg fikk også en fin oversikt over alt som skjedde i det store bankhuset, fra bokshvelvet i kjelleren til alle «punchedamene» som satt oppe i etasjene og overførte data til hullkort, forteller Kurt. 

Tente en gnist

14-åringens meget velskrevne rapport fra arbeidsuken gir et godt innblikk i hvordan Bergens Sparebank fungerte. Han ble særlig imponert da han kom til valutaavdelingen og fikk bevitne at en kunde som befant seg i Amsterdam, fikk penger overført via en telexmaskin. Imponerende teknikk!

– Alt jeg opplevde i arbeidsuken tente en gnist hos meg. Jeg visste at dette ville være en perfekt arbeidsplass, sier Kurt som like godt søkte sommerjobb i banken da han var 16 år.

– Da var jeg akkurat litt for ung, men neste sommer fikk jeg tommelen opp og det samme gjentok seg året etter. 

Og ikke nok med det. Da han i 1979 fylte 19 år og var ferdig på Handelsgym, fikk han fast jobb.

– Det ville vært umulig i dag. Nå må man ha bachelor- eller masterutdanning, men på den tiden var det mye rutinearbeid og behov for mange ansatte. 

Kun kontanter

Folk måtte ofte i banken. Bergens Sparebank hadde store, flotte filialer mange steder i sentrum og i bydelene.

– De fleste banktjenestene ble utført for hånd, og «cash var king». Jeg husker spesielt torsdagene da det var lønningsdag der drøssevis med kunder skulle hente ut kontanter. Da hadde vi ti-tolv kasser åpne, og det var lange køer, spesielt når vi hadde langåpent.

Kurt minnes et svare strev med innskudds- og uttaksbilag, og om ettermiddagen var det opptelling for å se om kassen stemte.

– Det var en møysommelig oppgave, for noen ganger var beløpet i kassen for lite. Andre ganger var det for stort. Da måtte jeg telle en gang til, og som oftest viste det seg at jeg hadde gjort en tastefeil, heldigvis.

Steg i gradene

Mens han arbeidet i ekspedisjonen om dagen, begynte Kurt på Bankakademiet på kveldstid. Bedre utdanning og autorisasjon gjorde at han etter en stund kunne kalle seg kundekonsulent og jobbe med lån og forsikring. Deretter, i 1987, rykket han opp som kunderådgiver.

– På 1990-tallet ble sparing i fond veldig aktuelt. Jeg anbefalte folk å spare jevnt og trutt og benytte AMS, aksjesparing med skattefradrag. Det var en populær ordning som gjorde at vanlige kunder fikk opp øynene for denne måten å spare på.

Rivende utvikling

Hovedkontoret på Nedre Korskirkeallmenning, der det nå er Rema 1000-butikk og hotell, var fylt med bankfolk i alle etasjer. Men for Kurt gikk veien videre til Kaigaten, deretter til Sandsli, før han i 2007 kom til filialen i Lagunen, hvor han ble værende helt til han pensjonerte seg.

Kurt skrev i sin arbeidsuke-rapport i 1974 at banken hadde en milliard kroner i forvaltningskapital. I dag er tallet 264 milliarder.

– Det sier litt om bankens vekst og utvikling, samtidig som alt har blitt stadig mer digitalisert. De siste årene jeg jobbet var det lite igjen av de klassiske banktjenestene, men den viktigste oppgaven var den samme som før: Å hjelpe kundene best mulig. 

Gode kolleger

– Sparebanken Vest har vært en flott arbeidsplass med gode kolleger, og vi har knyttet vennskap også på fritiden. Ikke minst gjennom fotball og håndball i bedriftsidrettslaget med mange fine turer og mye sosialt samvær. Det kommer jeg til å savne, sier Kurt som til gjengjeld nå kan dyrke en annen lidenskap for fullt.

– Jeg har vært Leeds-supporter helt siden jeg så laget i de første tippekampene. Som pensjonist blir det god anledning til å ta enda flere turer til England og min favorittbane; Elland Road!