Hvor mye kan jeg låne til å kjøpe bolig?

Her får du en oversikt over det som avgjør hvor mye du kan låne til å kjøpe hus eller leilighet for første gang.

Utgifter og inntekter bestemmer beløpet

Bankene i Norge må følge utlånsforskriften, som legger føringer for hvor mye du kan låne. Blant annet sier den at du må ha 15 % egenkapital, og at du ikke kan låne mer enn fem ganger årsinntekten din.

Når banken din regner ut hvor mye du får i boliglån, inkluderer den også annen gjeld, som studielån, billån og tilgjengelig kreditt på kredittkort. Det er totalsummen av all gjeld som ikke kan være høyere enn fem ganger inntekt.

Alle stabile og varige inntekter kan tas med i beregningen. For eksempel skattefrie inntekter fra barnetrygd eller utleie.

Tips: Få oversikt over forbrukslån og kredittkort du har ved å logge deg inn i gjeldsregisteret. Slett ubrukt kreditt, og betal ned dyre forbrukslån.

Du må tåle renteøkning

Økonomien din må også tåle en renteoppgang på 3 prosentpoeng. Det betyr at dersom lånet ditt har en rente på 3,5 %, så må du tåle at den stiger til 6,5 %. 

For å beregne hvor høye kostnader du har og hvor mye økonomien din tåler, bruker vi SIFOs referansebudsjett. Det gi et overslag over hva det koster få leve på et rimelig forbruksnivå for husholdningen din. 

Lurer du på hva ditt referansebudsjett er? Her kan du regne det ut.

En boliglånskalkulator tar ikke alltid høyde for levekostnadene dine, og kan derfor vise et høyere lånebeløp enn det du får i virkeligheten.

Fellesgjeld gir lavere lånebeløp

Et borettslag kan ha fellesgjeld, fordi de har tatt opp lån. Lånet er fordelt med en andel på hver bolig i borettslaget. 

Kjøper du en bolig med fellesgjeld, vil du få et lavere lån i banken enn dersom du kjøper en bolig uten fellesgjeld. Det skyldes at du er ansvarlig for den delen av lånet som tilhører boligen din. Du betaler ned på lånet gjennom månedlige fellesutgifter. 

Dersom du kan betjene et lån på 2,5 millioner, vil banken trekke fra fellesgjelden på dette beløpet. Er fellesgjelden på 200 000 kroner, så vil du få et lån på 2,3 millioner kroner. 

Omkostninger når du kjøper bolig

Tinglysingsgebyr, etableringsgebyr, dokumentavgift. Mange førstegangskjøpere blir overrasket over alle kostnadene som kommer i tillegg til selve kjøpesummen. 

Den største utgiften er ofte dokumentavgiften. Kjøper du en selveierbolig, må du betale en avgift på 2,5 % av kjøpesummen. Det betyr at dersom du kjøper en leilighet til 2 millioner kroner, så må du ut med 50 000 kroner i dokumentavgift. 

Kjøper du leilighet i borettslag, slipper du billigere unna, men du må ofte betale et gebyr for at forretningsføreren skal registrere eierskifte. Fellesgjelden må også inkluderes i totalprisen når du kjøper leilighet i borettslag.

Det er lett å glemme at du må ta med alle disse utgiftene, når du skal beregne hvor mye du kan kjøpe leilighet eller hus for.

Hva betyr 15 % egenkapital?

La oss si at du har funnet drømmeleiligheten i et borettslag. Prisantydningen er 2,3 millioner kroner og fellesgjelden er 200 000 kroner. Totalprisen for boligen blir da 2,5 millioner (prisantydning + fellesgjeld).

Hvor mye egenkapital du må ha her? Beløpet bergenes av totalprisen, altså 15 % av 2,5 millioner kroner = 375 000 kroner. 

Egenkapitalen kan være BSU, fondssparing eller penger du har på konto. Dersom du ikke har 375 000 kroner i oppsparte midler, kan det likevel finnes andre løsninger. 

Bruk av kausjonist gir høyere boliglån

Noen har mulighet til å få hjelp fra foreldre, for eksempel ved at de er kausjonister. Det vanligste formen for kausjon er realkausjon, som betyr at de stiller med ekstra sikkerhet i sin egen bolig. 

I enkelte tilfeller kan vi som bank også gjøre unntak fra regelen om 15 % egenkapital. Rådgiverne våre har vist mange unge veien inn i boligmarkedet, selv om de ikke har hatt nok egenkapital. Det hjelper blant annet at du har et budsjett som viser at du klarer å håndtere gjelden din. 

Tenker du på å kjøpe din første bolig? Ikke nøl med å kontakte oss.